tirsdag 22. mai 2012

Besøk på Pipelife


Vi har også som vi gjorde hos Bis, vært på besøk hos Pipelife i Bamble som er verdens ledende selskap innen plast rør til vannforsyning og kloakk anlegg. Her ble vi vist rundt av en 4TAF eleven Jostein Hals som nettopp av tatt fagprøven. Han viste oss først en powerpoint om plast typene de bruker der og om hvordan de produserer rørene. Han forklarte at ekstruderen er en essensiell del av produksjon. Han viste oss noen videoer han selv har laget ved om hvordan prosessen fungerer. På bedriften har de hele 7 forskjellige produksjon linjer og lager rør i dimensjoner helt opp til 20 m i diameter som er 2,5 meter tykke! De bruker 2 forskjellige kvaliteter i produksjonen, nemlig p80 og p100. Plastens smeltepunkt ligger på ca 135 grader celsius, avhenger litt av plastens kvalitet. Plasttypen er forresten Polyetylen (Pe) kvalitet, den ene er litt bløtere og med svakere varmeegenskaper enn den andre. Råstoffet de bruker er plastpellets som lagres i store siloer på utsiden av fabrikken. Da vi var kommet igjennom informasjonen og vi skulle ta turen ned til produksjonsområdet startet med å informere oss om HMS reglene for verkstedet.

Nede på verkstedet fikk vi virkelig se hvor store disse rørene er. Jeg ble selv overasket over hvor store de faktisk var! Rørene ble i enden tettet med en endeplugg som tåler 18 tonns trykk. Når de skal merke rørene kan de ikke lime disse på siden PE er altfor glatt og de må dermed smelte de fast på en spesiell måte som gjøres av en maskin. Rørene som er i produksjon blir produsert slik at de går rett ut i vannet som ligger på utsiden av verkstedet. Siden PE har en tetthet på 0,96, mens vann har en tetthet på 1,0 så flyter nemlig disse rørene. De blir oppbevart på vannet siden der er det enklest og best plass og de blir også veldig mye transportert ved hjelp av båt. De mindre rørene blir for det meste kveilet opp og transportert ved hjelp av lastebiler.



Besøk på Bis productionpartner


Klassen vår har vært på besøk på Bis productionpartner som ligger på Herøya industripark hvor de jobber en god del med plast. Vi dro dit i forbindelse med dette plastprosjektet som vi holder på med. Hensikten med besøket var å kunne lære mer om plast. Vi fikk først en introduksjon av verkstedleder Kjetil Groa. Han viste oss en power point om hva de driver med på jobben. Underveis mens han fortalte om forskjellige typer plast sendte han eksempler på plasttypene han fortalte om. Dette var da plastrør i forskjellige farger, armeringer, plater og matter.


Vi kikket også på noe litt mer spesielt. Nemlig en fibermatte som er fremstilt av smeltet glass! Denne brukes utenpå rør slik at de skal tåle høyere trykk. Denne matten er bygd opp ved mange små fiber som er flettet sammen. Dette gir fibermatten den egenskapen at den tåler å bli strekt ganske hardt i mange retninger.

Etter å ha sette på dette ble vi vist ned til selve verkstedet hvor produksjonen pågår. Her fikk vi se hvordan plast blir sveiset, men ikke nok med det! Vi fikk også selv prøve å sveise. Det foregikk på en helt annen måte enn det jeg hadde trodd og var veldig forskjellig fra sveising på metaller. Sveisingen fungerte slik at en plastikk stav ble tredd nedi sveisepistolen og varmet opp slik at den la seg som en jevn konkav larve. Felles med sveising av metaller måtte en gå veldig sagt, stødig og legge sveisen like mye på begge sider av platen.


Neste ut var metoden for sveising av rør, nemlig speilsvesing. Da vatret og festet vi nøye to rør i noen spesielle klemmer som holdt rørene i ro. Når rørene var vatret brukte vi et spesialverktøy til å høvle endene på rørene som skulle sveises sammen, slik at endene skulle klemmes sammen helt jevnt. Men det var ikke bare å klemme dem sammen, rørene skulle nemlig varmes opp til en bestemt temperatur som vi leste av på en tabell. Temperaturen varierte ettersom hvilket plastmateriale vi skulle sveise sammen. Når rørene var varmet opp til korrekt temperatur hadde vi nøyaktig tre sekunder (om ikke enda mindre tid) på oss til å løfte vekk verktøyet som varmet opp rørene og presse rørene sammen. Rørene skulle presses sammen med et spesielt trykk, dette så vi også i en tabell som varierte for hvilket materiale, hvor tykt gods og stor diameter røret hadde. Det skulle også presses sammen i en gitt tid.